Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet etter 100-årsjubileet til Sandefjord og da med tanke på RS-magasinet. Det ser imidlertid ikke ut til at den kommer med der, så da legges den inn her på DNVF´s sider. Det er et greit sammendrag av hva en utrangert gammel redningsskøyte kan ha bak seg av opplevelser og eventyr :-)

RS 28 Sandefjord – 100 års jubileum 2013

Redningsskøyte Sandefjord ble bygget og sjøsatt på Holmen i Risør, 1913. Midlene til å bygge skøyta, ble gitt av fru skipsreder Thrine Grønn i Sandefjord og hun satte to betingelser for gaven. Skøyta skulle ha navnet Sandefjord og hun skulle ha sitt krysningsområde i Sør-Norge.

Sandefjord hadde sitt første krysningsområde på strekningen Stavern – Haugesund og hun var i redningsselskapets eie frem til 1934.

Bildet nedenfor er tatt i 1913, en ser Sandefjord og Risør foran det kjente landemerket “Risørflekken” i Risør.

Sandefjord ble bygget for å berge liv i farefulle situasjoner på havet og utførte jobben som hun skulle så lenge hun var i Redningsselskapets eie. Det er likevel ikke dette hun er blitt mest kjent for.  De etterfølgende årene har skøyta eventyrlige og dramatiske seilaser i inn og utland som bidrar til både avis-skriverier, diskusjoner og drømmer. 

Det begynner forsiktig i 1934, da Christian Skøyen som første private eier av skøyta reiser på sommertur til Danmark. Flere episoder kunne nok vært nevnt fra denne turen, men vi nøyer oss med å fortelle at Sandefjord her bidro til et møte som resulterte i både ekteskap og flere generasjoner av familien Skøyen.       Bildet til venstre: God stemming ombord i Sandefjord, 1934. På bildet Finn og Kristian Schøyen.

Etter denne sommerturen overtar den kjente seileren Erling Tambs skøyta og han er den første som bidrar til å gjøre henne verdenskjent med sin dramatiske Atlanterhavs-seilas der Sandefjord gjør en forlengs saltomortale under en forrykende orkan. 

Tambs skulle delta i den første Trans-Atlantiske regattaen fra USA til Norge og hadde med seg fire yngre karer på turen. Det var Thorleif Tharaldsen, Kåre Tveter, Einar Tveten og Peter Archer.                 Bildet til høyre øverst:: Tambs med mannskap. Nederst Kåre Tveter som tar inn lanternene. (Fra boken Hard Seilas.)

Da orkanen riktig begynte å ta seg opp, beskriver Tambs sjøen og bølgene som “de mest onskapsfulle sjøene” han har sett og 17. Mai 1935, endte med at Sandefjord gikk forlengs rundt da baugen ble stoppet i en bølge forut samtidig som det kom en kjempebølge akterut.

Akkurat slik Colin Archer hadde beregnet med sin konstruksjon, snudde Sandefjord seg på rett kjøl igjen i etterkant av saltomortalen. Da var fire av de fem ombord havnet i sjøen. Tre av dem kom seg ombord i skøyta igjen, men den fjerde, Kåre Tveter, hadde forsvunnet for alltid.

Tambs beskriver Sandefjord som et vrak etter saltomortalen og hun var full av vann, men fløt gjorde hun! 

Fra boken “Hard Seilas” etter saltomortalen.

De fire gjenværende karene rydder opp, rigger nødrigg og seiler henne uten hjelp 1500 nautiske mil til bestemmelsestedet Newport, USA. De rakk riktignok ikke regattaen, men de kom frem. Etter å ha reparert henne i Newport seiler Tambs, Peter Archer og Einar Tveten henne tilbake til Norge. Hjemturen blir forsinket av hele syv orkaner, etterlysning sendes ut til alle skip i området, avisene spekulerer stort på hva som kan ha skjedd denne gang, men Sandefjord kommer hjem i god behold. Erling Tambs skriver boken “Hard Seilas” om denne turen.

Sommeren 1936 er Sandefjord skoleskip for unge gutter i byen Sandefjord, og et intervju med Erling Tambs og hans eventyr kan høres her: Guttetime med Erling Tambs. 

Etter denne sommeren blir Sandefjord hyret inn av en norsk forskningsekspedisjon til øygruppen Tristan da Cunha.

I 1937, seiler han Sandefjord inn til Cape Town og der blir hun solgt til familien Penso. De har henne frem til 1960, da hun blir solgt til en mann ved navn Teague. Han skulle bruke henne til charterbåt til Seychellene, men omkommer kort etter i en bilulykke.

Nå kommer en diffus episode i Sandefjords historie der det er meget vanskelig å få detaljerte opplysninger. Kort sagt så er det konstatert at hun blir brukt av medlemmer i ANC mot apartheid, og i 1963 blir hun tauet til havn i Durban. Alle ombord blir tatt i arrest og det er bekreftet at hun da var på vei for å hente medlemmer fra ledelsen i ANC for å bringe dem i sikkerhet. Hvem hun kan ha hatt ombord tidligere disse årene og hva hun kan ha deltatt i kan være spennende å spekulere på, men foreløpig har vi kun noen få bekreftede ledetråder her.

Patrick Cullen ser Sandefjord fra vinduet i sin leilighet i Durban da hun blir tauet inn i arrest året 1963. Ved nærmere inspeksjon av skøyta mener han at hun, på tross av at hun trenger mye reparasjon, er akkurat den båten han trenger for å gjennomføre sin drøm om en jordomseiling. Patrick legger først og fremst merke til inntrykket av sjødyktighet og soliditet som skøyta gir ham. Sandefjord får dermed ny eier og går lykkelige tider med mange ramsalte nautiske mil i møte.

Sandefjord på Moorea, en øy i nærheten av Tahiti.

Hele reisen blir filmet og dokumentaren “Sandefjord – Her Voyage Around the World” blir vist på kinoer rundt om i hele Sør-Afrika, samtidig som også CBS kjøper rettighetene og viser filmen på TV-kanaler i Canada/USA.   Det kommer ennå forespørsler etter filmen fra personer som har sett denne i sin barndom og lurer på om det fortsatt er mulig å få tak i den.

Etter jordomseilingen deltar Patrick Cullen med kone og to barn på det første Cape to Rio race i 1971. Ombord var også reporteren David Brown, og radioprogrammet “Slowboat to Rio” ble sendt fra Sandefjords dekk. Slowboat fordi, regatta eller ei, de hadde all verdens tid og mye å oppleve underveis. Sandefjord kom sist i mål ;-)

Kameramann Jimmy Watt under Cape to Rio Race, her utenfor øya St. Helena i Atlanterhavet.

Diverse omstendigheter får etterhvert Patrick til å ønske at gamle Sandefjord skal komme hjem til Norge igjen. Han kontakter Colin Archer klubben i Norge, og det tar ikke lang tid før eventyreren og seileren Erling Brunborg sitter på flyet over til Mystic for å seile Sandefjord hjem til Norge. Dette ble også en tur med noe dramatikk, da Sandefjord igjen hadde behov for ekstra omsorg med tanke på lekkasjer og treverk.

Brunborgs egen artikkel om denne turen kan leses her: En seiler vender hjem

Lekkasjene kunne ikke Brunborg få gjort så mye med før avreise og sammen med Christopher Hoelfeldt-Lund og Steve deBoer seiler nå Sandefjord for syvende gang over Atlanteren. I 1974,  etter nesten 40 år i utlandet, kommer så gamle Sandefjord tilbake til Norge. Hun er sterkt preget av vær og vind, men det gjør ingenting for de mange skøytene som ligger klar for å ta mot henne og ønske velkommen hjem.

En solid samling skøyter og andre fartøy tok imot Sandefjord da hun kom hjem til Norge. (Bilde:Brunborg)

Brunborg har Sandefjord frem til 1981. Da overtar Petter Omtvedt henne og hun får en nå etterlengtet totalrestaurering. Mye skiftes ut, innredning lages mer etter dagens behov, men utvendig fremstår hun i hovedsak slik som hun alltid har vært.

I 1993 blir Sandefjord overtatt av Gunn von Trepka som sammen med Alan Baker delvis benytter skøyta som bolig. Sammen med resten av familien og forskjellige ungdommer deltar de flere ganger på Tall Ships Races og andre regattaer der skøyta igjen riktig får leke seg i sjørokk og skumsprøyt. De har henne frem til 2009, da nåværende eiere overtar henne.

Sandefjord har i dag hjemmehavn i nærheten av Haugesund og sommeren 2013 var det klart for stor feiring av 100-års jubileumet. Dette ble feiret i Risør, der Sandefjord ble bygget for 100 år siden.

Tidligere eiere og etterkommere av disse, inklusive redningsselskapet var invitert til å feire Sandefjord samtidig som Risør Trebåtfestival ble arrangert. Festival-ledelsen markerte også jubileet med bursdagssang og alle tilhørende Sandefjord fikk fri adgang.

Noen av “The Sande Family” på tvers av generasjoner og landegrenser.

Foruten nordmenn kom det tilreisende fra både Sør-Afrika, California, Irland og Florida for å feire denne lille eventyrlige tidligere redningsskøyta som har satt et så dypt preg på livene til så mange mennesker.   Bildet til venstre viser skipper under jordomseilingen, Barry Cullen fra Sør-Afrika. Han er ombord for første gang på ca 40 år.

Historisk ble skøyta representert helt tilbake til 1934, ved de som kom til feiringen.  Gamle loggbøker og album var hentet frem, familiehistorier ble gjenfortalt og det var flere som hadde blanke øyne da de atter satte bena på gamle Sandefjords dekk for første gang på mange, mange år.

Eldste deltaker, den 86 år gamle jordomseileren Tim Magennis fra Irland, i samtale med en av dagens eiere, Frode Stølås

Sandefjord vugger nå lett på hekken og seiler stødig videre i sitt begivenhetsrike skøyteliv. Kanskje er hun også litt spent på hvilke nye eventyr fremtiden bringer. Det som er helt sikkert er at hun fortsetter å gi gode og varige minner til oss som steller med og seiler henne! 

Lena Stølås

Red i 2016: Sandefjord er nå solgt og seiler videre sammen med Tobias og det tror vi er en god match for både skøyte og mann .-)